«Historien om Lise» er en kort film om sammenhengen mellom høyt kolesterol og hjerteinfarkt og om viktigheten av å kjenne sitt kolesterolnivå.

Professor Kjetil Retterstøl og PhD i ernæring Karianne Svendsen står bak det medisinske innholdet i filmen.

Kolesterol

Kolesterol er et fettstoff som kroppen bruker, blant annet til å forsterke overflaten av celler og for å lage hormoner som østrogen og testosteron1. Kroppens behov for kolesterol er beskjedent og dekkes av cellenes egen kolesterolproduksjon. Høyt kolesterol i blodet kan imidlertid være skadelig1.

Det finnes ulike typer kolesterol. LDL-kolesterol er en av dem. Et kosthold som inneholder for mye fett, øker nivået av LDL1. Høyt nivå av LDL-kolesterol kan også ha arvelige årsaker.

Hvis nivået av LDL er for høyt, blir blodårene gradvis trangere. Det øker risikoen for å bli rammet av hjerte- og karsykdommer som for eksempel hjerteinfarkt, hjerneslag og dårlig blodtilførsel til beina. HDL-kolesterol har motsatt virkning1.

facta

Fakta:

  1. Høyt kolesterol øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.
  2. Man merker ikke om kolesterolnivået er for høyt, før man blir syk.
  3. Helseeffekten av å senke nivået er større desto tidligere man reduserer det.

En stille fare

Man merker ikke at LDL-kolesterol i blodet er for høyt før blodårene er blitt trange, og man kanskje får et hjerteinfarkt eller hjerneslag. Derfor er det å viktig å måle kolesterolnivået og iverksette tiltak hvis det er for høyt. Desto tidligere man gjør dette, desto bedre opprettholder man blodstrømmen til blant annet hjertet og hjernen.

Hvem bør få målt kolesterolnivået?

Kolesterolnivået i kroppen bør måles hos alle som ønsker å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag f.eks. fordi de røyker eller har høyt blodtrykk eller blodsukker. Man kan også være i faresonen hvis man har foreldre eller søsken som fikk hjerteinfarkt eller hjerneslag før 60 års alder. Andre risikofaktorer er stor livvidde (> 88 cm hos kvinner og >100 cm hos menn), leddgikt, stress og depresjon eller psykotisk sinnslidelse2. Det er i tillegg anbefalt å måle kolesterol hos personer eldre enn 40 år, som ikke kjenner sitt kolesterolnivå3.

Hva er anbefalt kolesterolnivå?

Gevinsten ved å senke kolesterolnivået er størst desto større risiko man har for å bli rammet av hjerte- og karsykdommer. Risiko påvirkes av hvilke risikofaktorer den enkelte har. Anbefalt LDL-nivå er forskjellig for ulike risikogrupper. Hvis anbefalt nivå ikke blir nådd gjennom tilpasning av livsstil, bør man i tillegg bruke kolesterolsenkende medisin3. Det er viktig at dette gjøres i henhold til nasjonale retningslinjer3, 4.

Risikogrupper Behandlingsmål for LDL kolesterol
Voksne med diabetes type 1 eller type 2 og 3:
• Aldersgruppe 40-80 år
• Andre aldersgrupper med høy samlet risiko. Hvis du er usikker, kontakt din lege.
Lavere enn 2,5 mmol/l
Voksne med familiær hyperkolesterolemi og diabetes eller behandlingsstart først etter 40 år4. Lavere enn 2,5 mmol/l
Barn med familiær hyperkolesterolemi, fra alder 8-10 år4. Lavere enn 3,5 mmol/L
Voksne med familiær hyperkolesterolemi og diabetes eller behandlingsstart først etter 40 år4. Lavere enn 1,8 mmol/l
Personer som har hatt et hjerteinfarkt eller hjerneslag eller som har symptomer på hjerte- og karsykdom3. Lavere enn 1,8 mmol/l
Andre som ikke har arvelig høyt kolesterol, diabetes eller hjerte- og karsykdom3. Anbefaling for endring av livsstil og legemiddelbehandling er avhengig av den enkeltes risiko for hjerte- og karsykdom. Nasjonale retningslinjer3 beskriver en algoritme for beregning av risiko for denne gruppen. Hvis anbefalt kolesterolreduksjon ikke blir nådd gjennom endring av livsstil, bør man i tillegg bruke kolesterolsenkende medisin. Hvis du er usikker, kontakt din lege.

Kan du ha arvelig høyt kolesterol?

Test deg selv

Referanser:
1. (NMBU) GV-K, Waaler BA. Kolesterol. Store medisinske leksikon: Kunnskapsforlaget; 2019.
2. Selmer R, Igland J, Ariansen I, Tverdal A, Njølstad I, Furu K, et al. NORRISK 2: A Norwegian risk model for acute cerebral stroke and myocardial infarction.
European Journal of Preventive Cardiology. 2017;24(7):773-82.
3. www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom, hentet 09. september 2019
4. www.nktforfh.no, hentet 09. september 2019